Brev til Dag Skogheim datert 26.02.1984 fra en av de sårede soldatene etter togulykken på Tangen.
Det finnes ikke bevis for at ulykken skyldtes sabotasje, selv om brevskriveren er av den oppfatning.
Herr Dag Skogheim
Har mottatt brev fra Dem vedrørende krigen våren 1940 og detaljene fra felttoget.
Tilbaketrekningen fra Snåsa og nordover skulle foregå tidlig om morgenen, det tok lang tid før vi kom oss avgårde, for det var sabotasje med i retretten og det skulle jo være major Sundlo som ordnet med. Det toget vi skulle transporteres med til Majavatn var åpne vogner som var brukt til transport av fyrkull og allslags skitt,
Vi var så vidt kommet oss i rullingen. De vognene vi var med ble skjøvet av lokomotiv. Vognene våre var midt i en fjellskråning. Sabotasjetoget var et vanlig passasjertog med lokomotivet foran. Plutselig ble det et fryktelig sammenstøt, de vognene vi var plassert i for retrett.
Jeg for min del husker bare når det smalt. Når jeg kom meg til sans så noen lunde, var vi havnet nede ved vannet. For mitt vedkommende var jeg så ille tilredt at jeg var nesten naken. Hele uniformen var bare filler, skoremmene var avslitt, men mauseren holdt jeg i handa.
Det tok nesten en dag før vi kom oss videre. Da vi kom oss til sans og samling var det et fælt syn som møtte oss. I den vogna jeg var i var det mange av kameratene som satt fastklemt som måtte sages løs. En fra Nesna var fastpresset og hodet var så stort som ei 12 liters bøtte.
Vi kom til Majavatn ut på kvelden, det ble vi internert over natten. Jeg var i så dårlig forfatning at jeg kom ikke videre. Jeg hadde ingen kontakt med major Sundlo.
Andre dag gikk turen til Mosjøen, der ble vi internert på Toppens Folkehøgskole. Der var det rådslagning. Jeg for min del ble dimitert for tilstanden var dårlig etter kollisjonen.
De andre av kameratene fortsatte nordover og jeg reiste hjem.
Med hilsen
AO