Arne Taraldsens reiserute

Arne Taraldsen meldte seg frivillig i Mosjøen sist i april 1940 etter en lang reise fra Oslo-området gjennom Sverige. Denne montasjen lagde han selv etter at han kom hjem.

Kampviljen i forlegningen

Flere ganger har jeg hørt at folk gjerne vil vekk fra forlegningen fordi de synes de ikke gjør nok her og mener at de andre steder kan yde mer i kampen for å få tyskerne ut av landet. Jeg lurer på om vi ikke glemmer å se bruddene i det hele og undervurderer den oppgaven vi har her. Det som hender i forlegningen gjør vi til det sentrale. Vi lever sammen en liten gruppe mennesker og ser lettere hverandres feil enn fordeler. De daglige problemer blir så store at det overskygger alt annet og vi mister utsynet. Her går livet sin jevne gang. Vi hugger ved, bærer vann, vasker klær og gulv, sover og spiser. Her hender det jo ingen ting. Vi får ikke høre geværene knitre og kjenne spenningen dirre i kroppen. Det er mange som mener at de ikke får slåss her. Det skyldes etter min mening at de ikke forstår at det er her de deltar i kampen og at det er her de har sin oppgave å løse i dag.

Villsvinpatruljen

Tegning: Arne Taraldsen

"Så bar det til Drevjamoen ved Mosjøen. Der var det fullt kaos. Det ble sagt at vi ikke kunne innrulleres der. Vi fikk inntrykk av at det var tendenser til kapitulasjon. Så dukket opp en befalselev som ordnet med utlevering av våpen/uniformer etc.

Partisanen 3 februar 1944

Tegning: Arne Taraldsen

En svenske gikk foran som vegviser. Bak ham i løypa en flokk norske gutter. Oppe i fjellet stanset svensken opp «Vi är i Norje» sa han og pekte. To steinvarder raket så vidt over snøen. Guttene stod. Ingen sa noe, hver tenkte sitt. Fjellet var det samme, snø og atter snø – men dette var Norge. Og de hadde kommet hit for å slåss. De hadde gått på ski fra tyskokkupert område i Syd-Norge gjennom skauene til Sverige. De hadde reist milevis nord gjennom Sverige med jernbane. Reisa hadde vært lang og ventetia hard -, men de hadde funnet en av vegene fram. Svensken tok avskjed: «Lycke till, grabbar.»